Grong kommune
Grong kommune drev følgende prosjekt/tiltak:

DELPROSJEKT «Danserekka»

Mål og innhold

Dans eller bevegelse etter musikk er godt for sjel og sinn. Kommunen ønsket å tilby innbyggerne i Grong dans uansett hvor de stod i livet. Formålet var å få flere til å lære seg å danse, opprette flere treffpunkt for å utøve dans og å drive rusforebyggende arbeid. Danserekka ble planlagt som ni forskjellige dansetiltak for innbyggerne i Grong – fra spedbarn til pensjonister.

Varighet og antall
2007-2009. Totalt ca. 535 personer hvorav ca.360 elever, ca. 110 barnehagebarn, ca. 15 barn på barneleikarringen, ca. 7 funksjonshemmedeog 60 eldre på trimdans og på sittedans.

Målrealisering
Delvis målrealisering i prosjektperioden. 6 av dansetiltaka ble gjennomført. Alle skoleelevene lærte seg swing, gammeldans, linedance og hip-hop med fem timers læring i hver enkelt dansesjanger. Det vil si 20 timers dansing fordelt på 4 ganger i året. Tilbudet fortsetter for å nå flere av de tenkte målgruppene. Det er godt kjent i kommunen, og alle elever deltar. Dans har fått fokus og det dansesmye mer; i teateroppsettinger, revyer, skoleball,juleavslutninger og elevkvelder.  

Samarbeid
Kulturkontor, skole/oppvekstsenter, pensjonist-forening, videregående skole i Grong og instruktører samarbeidet.

Erfaring
Kritiske suksessfaktorer er instruktører, finansiering og samarbeid med skolene. Hadde ikke skolene vært så positive til å endre timeplanene hadde tiltaket aldri latt seg gjennomføre.

Videreføring
Danserekka ble videreført med dans fast i 3., 6.og 9. klasse fra høsten 2009. Kostnadene ble finansiert med midler fra DKS og psykiatrimidler. Absolutt alle mener at dette er et tiltak som harkommet for å bli og det er nå en fast aktivitet. Dans i barnehagene er også avslutta. Det må fortsatt jobbes for å få dette som et fast tilbud i løpet av barnehageåret i og med at tilbakemeldingene på dansinga var udelt positive.

Dans for de psykisk utviklingshemma er fast i gang i måneden. Her samarbeider Grong og Harran pensjonistforening med avdeling for psykiskutviklingshemmede. Kulturkontoret går inn og gir tilskudd til foreninga. Dans for seniorer foregår hver torsdag. I forbindelse med Danserekka og Den kulturelle spaserstokken er det lagt opp til mer kursing, foreksempel innen swing og folkedans. Sittedans på sykeheimen er også gjennomført. Her kurses 5 ansatte på sykeheimen slik at de skal kunne ha dette som en fast aktivitet en gang pr. uke. Det er viktig at ledelse og kolleger aksepterer at dette er en aktivitet som de faktisk skal prioritere å utføre.

Danserekka er nedfelt i ungdomsplanen og psykiatriplanen til Grong kommune, og i kommunens budsjett for 2010 og økonomiplanen for fire år framover. Det er også gjort innspill til revideringa av kommunens pleie- og omsorgsplan med tanke på dans/sittedans/bevegelse forbeboere på sykeheimen.

Evaluering
Det er foretatt spørreundersøkelse blant ungdomsskole-elevene. Flest jenter synes det er morsomt og kjekt med dans i skolen. De har likt at det har vært utenforstående instruktører som har hatt danseundervisninga. Jentene var også mer positive tildans i fritida. De fleste guttene syntes ikke at en skal bruke tid på dans i skolen. Både jenter og gutter i 8.-10. klasse hveder at dans ikke er rusforebyggende tiltak.

Så hvorfor er de så sikker på at dans ikke er rusforebygging? Kanskje er det nettopp slik at de unge drikker mindre alkohol når de danser. Kanskje er svarene fra disse ungdomsskole-elevene så klare fordi de ikke går så mye på fest; dehar ikke erfaring med emnet slik at de tror det er slik, eller så kan det være at det voksne har trodd ganske enkelt er feil!

Likevel svarer de fleste jentene positivt på at de kommer til å danse mer nå enn før. De ønsker mer dans generelt. Kanskje de helt ubevisst kommer til å nyte mindre alkohol når de faktisk danser, fordide rett og slett ikke har ”tid” til alkohol når de er på dansegulvet.

DELPROSJEKT «Kulturkvelder for godt voksne»

Mål og innhold

Målet var å utvikle et tilbud for godt voksne som sjelden deltok. Tilbudet skulle omfatte både ulike kulturaktiviteter, sosialt samvær og bevertning. Varighet og antall 4 ganger fordelt over 2006-2007 med om lag 35 personer i snitt.

Målrealisering
Delvis grad av målrealisering, men noe usikker tom alle av målgruppa ble nådd.

Samarbeid
Arbeidsgruppa for tiltaket bestod av kulturkonsulent, psykiatrisk sykepleier og en representant for Grong pensjonistforening.

Erfaring
Kritiske suksessfaktorer var god markedsføring, lokalisering, innhold, pris og tidspunkt. Ved å arrangere kulturkvelder nådde en ut til eldre som vanligvis ikke deltok. Men det krevdes aktiv markedsføring for å få dette til. Kanskje må en arbeide mer med skyssordning. Det var dessuten slik at de som vanligvis deltok på andre tilbud, også deltok på kulturkveldene.

Videreføring
Kulturkveldene videreføres i samme form somtidligere med kvelder rundt omkring i bygdene, ca. 2 ganger i året. Kulturkontoret er ansvarlig forgjennomføring sammen med lag og foreninger. Midler for gjennomføring skal gå over kulturbudsjettet, Den kulturelle spaserstokken og psykiatrimidler.  Arbeidet er nedfelt i kulturkontorets handlingsplan.

Evaluering
Det er ikke foretatt noen spørreundersøkelse, men det kom mange positive tilbakemeldinger. Mange enkeltpersoner ga uttrykk for stor begeistring for tiltaket. Flere av deltakerne møtte opp på alle kveldene, selv om skiftet sted for arrangement.

DELPROSJEKT «Kulturtilbud for personer medpsykisk funksjonshemming»

Mål og innhold

Personer med psykisk funksjonshemming har vanligvis få tilbud.  Målet var derfor å utvikle et tilbud som omfattet fysiske aktiviteter og andre kulturtilbud for personer i denne gruppa. Det skulle dessuten utvikles individuelle treningsopplegg. Tiltaket ble gjennomført på Friskgården i Grong.

Varighet og antall deltakere
Tiltaket ble gjennomført i 2007, i alt 32 onsdager. I snitt deltok 4-5 brukere på disse onsdagene. Ikke alle møtte opp hver gang. Likevel har en inntrykk av at deltakerne hadde stort utbytte av tilbudet.

Målrealisering
Delvis måloppnåelse, men målet om å utarbeide individuelle treningsopplegg ble ikke nådd.

Samarbeid
Kulturetat (kulturkontor) og helse- og sosialetat(avd. for funksjonshemmede) og private næringsaktører har samarbeidet.

Erfaringer  
Friskgården Grong er i utgangspunktet ikke tilrettelagt for rullestolbrukere, men det ble laget en rullestolrampe og gjort noen grep på toalettet for å kunne tilfredsstille de krav som gjelder. Treningsøkta var i 1 etasje, slik at en unngikk å bruke trapper. Den fysiske aktiviteten varte omlag 40-45 min. Det ble ikke utformet individuelle treningsopplegg, noe som trolig er viktig. Det må dessuten arbeides med motivasjon. Det trengtes tid for at deltakerne skulle bli trygge og ikke alle hadde vært vant til fysisk aktivitet på denne måten før. Treningsøkta var derfor lekbetont for å motivere. Hovedaktiviteten var sittevolleyball. Øvelsene blerettet inn mot ADL (Activity of daily living) det å reise seg/sette seg, gå å hente ting m.v. Dette ga best uttelling.

Om motivasjonen for den fysiske aktiviteten ikke var så sterk, var motivasjonen desto større på andre kulturaktiviteter. Etter hvert fikk brukerne velge hvilke aktiviteter som de ønsket å arbeide med – tegning, toving og trolldeig. Til jul sto julepyntlaging på dagsorden. VidereføringDet er i gang et dagtilbud på Røde Kors-huset iGrong hver torsdag som omfatter forskjellige aktiviteter; en kulturell del og en fysisk del. Det danses en gang i måneden og det er turer utendørs. Det jobbes for å få tiltaket med i revideringa av kommunens pleie- og omsorgsplan.

DELPROSJEKT «Kulmekk»

Mål og innhold

KULMEKK var et tilbud for en gruppe gutter i alderen 15-18 år som trengte å få en mer positiv fritid og som ikke fant seg til rette i andre sammenhenger. Aktiviteten skulle være en inngangsportal på siktfor seinere å kunne delta i tradisjonelle kultur- og idrettsaktiviteter.

Varighet og antall

Totalt 34 kvelder i 2007 fra kl. 17-20 med engruppe på 6 gutter.

Målrealisering
Prosjektmålet om å utvikle et tilbud som var attraktiv for ungdommene ble nådd. Det har kommet tilbakemeldinger om at dette er et av de bedre forebyggende tiltak i kommunen. Ungdommene selv sa at dette var en oppgave somde mestret og var gode til.  

Samarbeid
Ungdomsklubb, psykososial tjeneste, kulturkontor, politi, skole og enkeltpersoner har samarbeidet om tiltaket.

Erfaringer
Det å finne en arena på de unges premisser og således skape mestring, var utgangspunktet fortilbudet. Det gjaldt relativt få personer, men antallet deltakere har ikke hatt fokus. Verkstedet ble guttenes arena der de var gode. Markedsføringa av tiltaket besto av plakater på skolenemed et tilbud for både jenter og gutter. De unges om var med siste skoleår, fikk en slags «fadderfunksjon»: De fikk en viktig rolle med åhjelpe de nye ungdommene som skulle delta påverkstedet. Tiltaket hadde trolig ikke kommet i gang utenmidler fra hovedprosjektet. Det var positivt at lønnsutgiftene gikk over ungdomsklubbens ansvarsområde noe som ikke var avklart da prosjektet startet. Det må brukes mye tid på administrasjon og planlegging. Ting tar tid. Varer og bildeler kommer ikke alltid på det tidspunkt som forventes, så noe ventetid var det.

Videreføring

Tiltaket var fast, men lokalitetene som mekkeverkstedet brukte er ikke lenger tilgjengelig. Det jobbes for å finne nye lokaliteter.

Evaluering
Det ble ikke utført spørreundersøkelse blant ungdommene som deltok. De såg ikke på dette som et prosjekt, men som en flott fritidsaktivitet som ikke burde «evalueres i hel». Tilbakemeldingene kom stort sett fra omgivelsene rundt – da som muntlige positive tilbakemeldinger.

Kontaktperson: Kulturkonsulent Jorunn Lilleslett. E-post: jorunn.lilleslett@grong.kommune.no